Melhus: Uenighet om Grøtvatnet avløpsanlegg – grunneier ber om avtale og kompensasjon

MELHUS: En grunneier i Korsvegen-området mener Melhus kommune bruker privat grunn til Grøtvatnet avløpsanlegg uten tilstrekkelig rettslig avklaring – og uten løpende kompensasjon. Kommunen fastholder på sin side at anlegget er lovlig plassert og at det ikke skal utbetales mer enn det som allerede er gitt gjennom skjønn og avtaler. Striden har pågått siden høsten 2025, og i februar 2026 varsler grunneieren at saken kan bli meldt til Statsforvalteren innen 1. mars 2026.

Startet med en «tredobbel» regning

Det som først utløste korrespondansen var en henvendelse fredag 24. oktober 2025, der grunneieren spør kommunen hvorfor kommunale avgifter var «tre ganger så høy som vanlig».

Kommunen viser senere til at AvtaleGiro som var opprettet for eiendomsskatt også omfatter kommunale avgifter som kommer på samme faktura, og at avløpsanlegget på Grøtvatnet er kommunalt – slik at eiendommen blir abonnent når den er tilknyttet anlegget.

Vannmåler-krav og gebyrgrunnlag

I et eget brev datert 21. oktober 2025 krever kommunen at det installeres vannmåler innen 21. november 2025, med hjemmel i forurensningsforskriften § 16-4. Kommunen begrunner dette med mål om vannsparing og et «mest mulig rettferdig gebyrsystem», og opplyser samtidig at selve måleren er kommunens eiendom, mens installasjonen betales av eier.

Kommunen skriver også at det vil påløpe en årlig leie på 490 kroner (uten merverdiavgift) for vannmåleren.

Kjernen: plassering, tilkomst og penger

Samtidig vokser en annen del av saken: hvem som har rett til å ha anlegget liggende på grunneierens eiendom – og om det skal betales løpende kompensasjon.

Kommunen viser i brev datert 18. desember 2025 til at det ved klausuleringen av nedbørsfeltet til Benna og Grøtvatnet ble gjennomført skjønn, og at berørte grunneiere (inkludert eiendommen med gnr./bnr. 141/3) ble kompensert. Kommunen skriver videre at Trondheim kommune skulle besørge og bekoste avløpsløsning, og at det i avtale med eier av gnr./bnr. 141/3 i tillegg er utbetalt 200.000 kroner «som endelig vederlag» for rettigheter og anleggsskader knyttet til avløpsanlegget.

Kommunen legger dessuten til grunn at kommunestyret 26. september 2023 vedtok at Melhus kommune skulle overta eierskap, drift og vedlikehold av avløpsanlegget, og viser til standard abonnementsvilkår (punkt 3.3) om at «eksisterende lovlig anlagte» offentlige vann- og avløpsanlegg kan bli liggende på privat grunn uavhengig av om retten er tinglyst.

Grunneieren bestrider at dette avklarer spørsmålet om løpende leie/kompensasjon. I e-post 7. januar 2026 understrekes det at skjønnsutbetalingene var en generell kompensasjon, og at det i den opprinnelige private løsningen var skissert en månedlig leiebetaling til gården for at anlegget ligger på eiendommen.

I e-post 19. november 2025 skisserer grunneieren også et forslag til avtale der kommunen betaler 10.000 kroner årlig (med indeksjustering), og der brøyting inngår, samt at avtalen tinglyses.

Kommunen: «Avsluttet» – grunneier: «Dette avvises»

I oppfølgingen datert 21. januar 2026 fastholder kommunen at avløpsanlegget er lovlig plassert og at kommunen har rett til tilkomst for drift og vedlikehold. Kommunen skriver at det ikke skal utbetales ytterligere kompensasjon, og viser blant annet til prinsipper om vederlagsfri overtakelse ved overdragelse av private vann- og avløpsanlegg, og at dette prinsippet også bør gjelde her.

Grunneieren svarer 19. februar 2026 at dette «avvises», og etterlyser dokumentasjon som tinglyst servitutt, gyldig avtale eller ekspropriasjonsvedtak. I samme e-post varsles Statsforvalteren dersom kommunen ikke legger fram dokumentasjon eller tar initiativ til løsning innen 1. mars 2026.