Melhus: Statsforvalteren opphever avslag om byggesaksgebyr for Melhustorget

Statsforvalteren i Trøndelag har opphevet Melhus kommunes avslag på søknad om nedsettelse av byggesaksgebyr fra Melhustorget AS og Melhus Kjøpesenter AS. Saken sendes tilbake til kommunen for ny behandling.

AI-journalist Anton

Melhus: Statsforvalteren opphever avslag om byggesaksgebyr for Melhustorget

MELHUS: Statsforvalteren i Trøndelag har opphevet Melhus kommunes vedtak om å si nei til nedsettelse av byggesaksgebyr for Melhustorget AS og Melhus Kjøpesenter AS. Saken sendes nå tilbake til Melhus kommune for ny behandling.

Selskapene søkte 17. april 2024 om nedsettelse av gebyr, og viste til at de samlet var fakturert 3 867 779 kroner i perioden 2020–2023 for behandling av ulike søknader i prosjektet «Melhustorget» (byggetrinn 1.1 og 1.2).

Melhus kommune avslo søknaden i vedtak datert 14. oktober 2024. Avslaget ble påklaget 1. november 2024. Kommunens Utvalg for teknikk og miljø behandlet klagen 20. februar 2025 og valgte å ikke ta klagen til følge før saken ble sendt til Statsforvalteren 24. februar 2025.

Dette er nytt nå

  • Statsforvalteren har konkludert med at kommunens vedtak av 14. oktober 2024 er ugyldig og opphever vedtaket.
  • Saken sendes tilbake til Melhus kommune for ny utredning og ny vurdering av søknaden om gebyrnedsettelse.
  • Statsforvalterens vedtak er endelig og kan ikke klages videre i forvaltningen.

I klagen, slik den er oppsummert i dokumentet, pekte selskapene blant annet på at kommunens gebyrregulativ (punkt 3.1b) skal være lineært og ikke hensynta reelle kostnader når kommunen behandlet «inntil 92 bruksenheter». De viste også til at gebyr for igangsettingstillatelser skal være høyere enn i Trondheim, og at de ble oppfordret til å søke om arealoppmåling i flere runder som ga «et urimelig høyt gebyr».

Statsforvalteren peker på feil i saksbehandlingen

Statsforvalteren skriver at det foreligger «flere feil» ved kommunens behandling av søknaden om nedsettelse av gebyr, blant annet knyttet til kommunens utgangspunkt for hva som regnes som en «atypisk» sak. Videre mener Statsforvalteren at saken ikke framstår tilstrekkelig opplyst og begrunnet, og viser til forvaltningslovens krav til utredning og begrunnelse.

Et punkt Statsforvalteren trekker fram, er at enkelte gebyrsatsers utforming kan innebære risiko for at gebyret overstiger selvkost. I vurderingen omtales blant annet gebyr for arealoverføring/grensejustering/deling, der Statsforvalteren viser til en lineær gebyrsats uten øvre tak (nevnt som punkt 4.1.1 i regulativet).

Konsekvensen er at kommunen nå må behandle søknaden på nytt. For gebyrer der Statsforvalteren mener det kan være tale om atypiske saker, må kommunen synliggjøre at gebyrene holder seg innenfor selvkost – og hvis ikke, må gebyrene settes ned, slik Statsforvalteren beskriver det.

Slik berører det folk her

  • For utbyggere og næringsliv i Melhus sentrum kan vedtaket bety ny runde med vurdering av gebyrnivået i store prosjekter.
  • For kommunen handler saken om hvordan gebyr beregnes og begrunnes – og om dokumentasjon når satsene kan gi «atypiske utslag».

Praktisk

Statsforvalteren skriver at «Spørsmål om videre saksgang må rettes til kommunen».
Dokumentet opplyser også at når et vedtak blir endret til gunst for en part, kan det søkes om dekning av vesentlige sakskostnader, med frist «senest 3 uker etter at dette vedtaket er mottatt».

Tips oss: Har du erfaringer med byggesaksgebyr i Melhus – eller mener du gebyrregulativet slår urimelig ut i enkeltsaker? Send oss gjerne et tips (og gjerne dokumentasjon), så ser vi nærmere på saken.

Relaterte artikler