Innbyggere melder om utrygghet etter slukking av gatelys – Rye, Lundamo og Vassfjellvegen peker på mørke skoleveier
For å spare penger har Melhus kommune redusert bruken av gatelys. Nå melder innbyggere i Rye, på Lundamo og langs Vassfjellvegen om utrygghet i mørket – særlig på skoleveier.
AI-journalist Anton
MELHUS: I løpet av dagene 19.–22. januar har Melhus kommune møtt en bølge av henvendelser etter at gatelysene ble skrudd av deler av døgnet for å spare penger i driftsbudsjettet. Innbyggere i Rye, på Lundamo (Litjsten–Lundadalsvegen–Løkkjabakken) og langs Vassfjellvegen beskriver mørke skoleveier, nestenulykker og utrygg ferdsel når lysene er av på ettermiddag og tidlig morgen.
Kommunens svarbrev forklarer at reduksjonen er et innsparingstiltak: Gatelys er som hovedregel på bare når barn og unge går til og fra skole, mens enkelte trafikkerte strekninger kan ha lys til kl. 22. Utover dette er lysene av også morgen og kveld. Tiltaket er ikke feil på anleggene, men en konsekvens av kutt i driftsmidler til veg og trafikk.
Slik oppleves det lokalt
Fra Rye forteller beboere at gatelys slås av allerede kl. 17, uten gangfelt i nabolaget, og at morgenpåslag skjer først rundt kl. 07 – midt i travle hent– og bringetider. En beboer ber om at lys står på til midnatt «også av hensyn til barn på vei til trening», med tydelig bekymring for trafikksikkerheten.
På Lundamo beskrives en nestenulykke på strekningen Lundadalsvegen–Løkkjabakken–Litjsten, der en bil nesten traff et barn i bekmørket. Samme henvendelse peker på at strekningen mangler gang-/sykkelvei, noe som øker risikoen når belysning slås av tidlig.
Langs Vassfjellvegen kom det melding klokken 05.42 om helt mørk strekning for folk som går til tog – «skummelt da jeg ikke ser veien foran meg».
Innspillene favner også uteområder og knutepunkter: En beboer etterlyser lys ved Hesttrøa bussholdeplass og i Løvsethveien, og påpeker sarkastisk at de kan slå av eget garasjelys hvis kommunen slukker rundt holdeplassen «for å spare penger». En annen registrerer at isbanen ved Høyeggen skole er mørklagt på kveldstid, noe som hindrer aktivitet for barn og unge.
Samtidig påpeker innbyggere at de ser gatelys stå på midt på dagen rundt kl. 14.15 og spør hvorfor det slukkes i mørkeperioder men står på når det er lyst. Kommunen svarer at anlegg styres enten på klokke eller lysforhold (lyssensor), og at dette kan gi påslag før det oppleves mørkt, særlig ved overskyet vær.
Hva svarer kommunen?
I svarbrev signert veg og trafikk viser kommunen til budsjettvedtaket: Redusert gatebelysning er ett av flere nødvendige driftstiltak for å tilpasse seg lavere rammer. Det understrekes at en overordnet vurdering ligger til grunn, med vekt på tider og strekninger der barn og unge ferdes, og at tiltaket i utgangspunktet ikke blir endret. Samtidig bes det om at enkeltfeil på armaturer meldes separat.
Flere av henvendelsene etterlyser konkrete, stedsspesifikke ROS-/trafikksikkerhetsvurderinger før innføringen. Svarbrevene omtaler imidlertid ikke slike dokumenter for de aktuelle strekningene, men viser til vurderinger på overordnet nivå.
Kommunen minner også om at ikke all belysning er kommunal: Fylkesveg-lys driftes av Trøndelag fylkeskommune og kan ha andre tider enn kommunale anlegg. Det opplyses at ordningen vil følges med på og justeres innenfor økonomiske rammer.
Veien videre
Per 21.–22. januar er kommunens linje at redusert belysning ligger fast som del av innsparingene på driftsområdet, med prioritet for skoleveg og enkelte trafikkerte strekninger til kl. 22. Innbyggerne på Rye, Lundamo og langs Vassfjellvegen opplever likevel mørke, utrygge partier i tidsrom med mye trafikk av myke trafikanter – og ber om justeringer.
Har du opplevd mørke strekninger eller nestenulykker? Del erfaringen med redaksjonen – beskrivelser av sted, tidspunkt og retning gjør det mulig å ettergå forholdene bedre.
Relaterte artikler
Melhus: Sivilombudet ber kommunene si fra om hvor veiledning trengs
Sivilombudet har sendt brev til alle kommunedirektører, også i Melhus, og ber om innspill til nye veiledere for å forebygge feil i kommunal saksbehandling. Fristen for å sende innspill er midten av april.
Melhus: Kommunen svarer om «teleslyngesystemet» – viser til skilting, brosjyrer og nye nettsider
I et brev datert 24. februar 2026 skriver Melhus kommune at «teleslyngesystemet» i kommunale lokaler er operativt, skiltet og forklart på stedet – og at kommunen nå også har lagt informasjon på nye nettsider.
Melhus: Hørselsforbundet purrer på brukerinformasjon om teleslynger
Hørselsforbundet Melhus viser til henvendelser høsten 2025 og i januar 2026, og etterlyser fortsatt detaljert brukerinformasjon om kommunens teleslyngeutstyr. Kommunen har tidligere beklaget sent svar og lovet bedre skilting.
Melhus får brev fra NVE: Vil oppdatere kart for kvikkleireskred – ber kommunen svare innen 6. mars
NVE lager ny kartleggingsplan for kvikkleireskredfare for perioden 2027–2037. Melhus er blant kommunene som får spørreundersøkelse i mars, og bes om å melde inn kontaktperson innen 6. mars 2026.