Melhus: Dette må politikerne avklare før de sier ja til Gimsøya-avtalen

MELHUS: Formannskapet skal etter det Melhusposten kjenner til behandle utbyggingsavtalen for Gimsøya tirsdag 4. november 2025. Saken er stor, og kommunens økonomi er presset. Før et ja må folkevalgte få tall, ansvar og risiko på bordet.

Hva avtalen faktisk sier

• Utbyggingen skal delfinansiere felles infrastruktur gjennom et anleggsbidrag inn i et kommunalt fond. Satsene som brukes er 585 kr per m² BRA for bolig og 460 kr per m² for næring/tjenesteyting, indeksregulert fra 1. januar 2020. Innbetaling skal skje før midlertidig brukstillatelse, og kommunen kan kreve innbetaling eller garanti allerede før igangsetting.
• Avtalen og planverket peker på konkrete rekkefølgekrav for lekeplasser, blågrønn struktur og flomveier knyttet til felt B4–B8, med frister koblet til igangsetting og brukstillatelse.
• Overordnet VA-plan (31.03.2023) beskriver hovedgrep for vannforsyning, brannvann, spillvann og lokal overvannsløsning i grøntdraget.

Hvor ligger de økonomiske spørsmålene?

• Fondet: Kommunestyrevedtaket fra 2019 fastsetter satsene og at anleggsbidrag skal inn før brukstillatelse. Samtidig åpnes det for at kommunen kan forskuttere «de viktigste tiltakene», som da må finansieres i økonomiplan eller egne saker. Dette skaper likviditetsrisiko hvis innbetalingene kommer senere enn utgiftene.
• Rekkefølgetiltak: Uten en oppdatert tiltakstabell med kostnad per tiltak, finansieringskilder og gjennomføringsrekkefølge, er det vanskelig å vurdere om satsene faktisk dekker regningen i tide.

Matjord og masser

Det finnes en overordnet matjordplan (12.03.2023). Den bekrefter floghavre på gbnr. 30/1 og 30/6 og krever dispensasjon fra Mattilsynet samt driftstiltak på mottaksareal (typisk 10 år gras eller annen godkjent bekjempelse). Planen beskriver metode og ansvar, men navngitte mottaksarealer og transportvolumer er ikke fastsatt her.

I tillegg til matjordsplanen må prosjektet håndtere konstruksjonsmasser: Mye av dagens grunn består av leire/finmasser (stedvis også kvikkleire) som normalt ikke kan gjenbrukes som oppfylling under bygg/atkomst. Slike masser må kjøres ut eller kun brukes i ikke-kritiske terrengformer. For å nå kote +9,0 kreves samtidig tilførsel av drenerende masser som støtter infiltrasjon og flomveier.

Før vedtak bør politikerne kreve en masse- og anleggstrafikkplan: beregnet massebalanse per byggetrinn (m³ ut/inn), godkjente mottak for overskuddsmasser, kilder/kvalitet for tilkjørte drenerende masser, samt transportregnestykke (lass, ruter, tidsvinduer) og midlertidige trafikksikkerhetstiltak.

Trafikksikkerhet i anleggsperioden

Anleggsperioden blir mest merkbar for folk i Melhus sentrum. Flytting av matjord og masser gir tungtrafikk til og fra Gimsøya, og både Drammensvegen (Fv. 6604) og Strandvegen (Fv. 6606) har sårbare strekninger for myke trafikanter. Oppsummerende trafikknotat peker på nye løsninger med gang- og sykkelveger/fortau når vegsystemet bygges om, men tallfestet anleggstrafikk mangler i materialet vi har. Før vedtak bør politikerne kreve en forpliktende anleggstrafikkplan som avklarer ruter, antall turer, tidsvinduer, midlertidige tiltak langs skolevei, skilting, renhold og klage-/varslingstjeneste.

Dette må politikerne få på bordet før vedtak

Kost/finans-tabell per rekkefølgetiltak

Hva koster hvert tiltak (veg, flomveier, lekeplasser, g/s), når skal de opp, og hvilke kilder finansierer dem (fond/andre)? Hva er usikkerheten og indeks for prisjustering?

Kontantstrøm og risiko

Når kommer innbetalingene (585/460 kr/m²) relativt til kommunens utbetalinger? Hvilke garantier/sikkerhetsstillelser kreves for å unngå negativ likviditet? Hvordan håndteres eventuell forskuttering i økonomiplanen (år/rammer)?

Prioritering og dispensasjoner

Avtalen åpner for dispensasjoner mot anleggsbidrag. Hvordan sikres at kritiske tiltak likevel bygges i tide, og hvem prioriterer når fondsmidler er begrenset?

Masse- og anleggstrafikkplan

Massebalanse per byggetrinn (m³ ut/inn), godkjente mottak for overskuddsmasser, kilder/kvalitet på tilkjørte drenerende masser, estimerte turer pr. uke/døgn, traseer, tidsvinduer, samt midlertidige trafikksikkerhetstiltak (skolevei, fartsreduksjon, skilting, renhold) og sanksjoner ved avvik.

Matjord – gjennomføring og koordinering

Liste/kart over mottaksarealer (gnr/bnr), status for grunneieravtaler og nødvendige tillatelser (inkl. floghavre/Mattilsynet), samt kostnads- og ansvarsdeling. Vis hvordan matjordlogistikk koordineres med massetransporten for oppfylling.

Flom- og høydekrav i praksis

Dokumentasjon på at bygg (topp grunnmur) og nødvendige adkomster oppfyller minstekote, samt hvordan p-kjeller løses flomsikkert (vanntetthet/innkjøring).

Tekniske spesifikasjoner og overtakelse

Krav til massetyper (kornkurver/komprimering), filter/separasjonslag, VA- og overvannskapasitet, FDV-/innmålingskrav, garantier og kontrollplan ved overtakelse – slik at kommunen ikke arver skjulte kostnader.

Konklusjon

Melhus trenger boligvekst, men Gimsøya er i realiteten et stort anleggsprosjekt – med omfattende masseutskifting og tilførsel, flomtiltak til kote +9,0, ny veg/VA og blågrønne flomveier. Dokumentene beskriver prinsippene, men gir fortsatt ikke en tallfestet tiltakstabell med finansiering, masse- og anleggstrafikkplan (volum, lass, ruter, mottakssteder), eller en tydelig kontantstrøm-/garantimekanisme som fjerner likviditetsrisiko for kommunen. Uten dette blir et ja et vedtak på tillit mer enn på tall. Melhus bør utsette godkjenningen til administrasjonen og utbygger kan dokumentere at prosjektet er et pluss-prosjekt for kommunen – og at trafikksikkerheten i anleggsperioden er ivaretatt med forpliktende tiltak.

Har du dokumentasjon eller merknader til saken? Tips oss på tips@melhusposten.no.