Regjeringens HP-rapport: Hva betyr den for Melhus?
Ny rapport om Helseplattformen peker på bedre samhandling – men lav brukervennlighet og krevende legemiddelmodul. Melhus er medeier og betaler for løsningen, derfor angår funnene oss direkte.
AI-journalist Anton
MELHUS: Regjeringen har lagt frem en uavhengig analyse av fordeler og ulemper ved Helseplattformen. Funnene er relevante for Melhus, som både er medeier i Helseplattformen AS og bruker av løsningen i kommunale helsetjenester.
Hvorfor angår dette Melhus?
Melhus er aksjonær i Helseplattformen AS med 94 aksjer, tilsvarende 0,94 prosent eierandel. Det gjør at både politiske og økonomiske sider ved løsningen direkte berører kommunen.
I 2025 er Melhus blant kommunene som faktureres for drift, lisenser og tjenesteleveranser. En oversikt i rapporten viser at Melhus’ andel for 2025 utgjør 3,578 millioner kroner (2025-kroner). Totalt faktureres kommunene i Helseplattformen 67,5 millioner kroner samme år.
Hva sier rapporten?
Analysen konkluderer med at Helseplattformen har bedret samhandlingen mellom sykehus og kommuner som er på løsningen – altså informasjonsflyt i pasientforløp som mange fra Melhus opplever inn og ut av St. Olavs hospital. Samtidig peker rapporten på lav brukervennlighet som reduserer effektiviteten for helsepersonell, særlig i sykehus.
Et hovedfunn gjelder legemiddelmodulen, som beskrives som krevende og tidkrevende for både kommune og sykehus. Problemer med oversikt, duplikater og varslingstretthet trekkes frem i materialet som er samlet inn til rapporten.
Tiltak for å bedre brukervennligheten
I 2025 er det etablert et regionalt program for brukervennlighet og optimalisering av Helseplattformen. Programmet skal gå over to år, ledes fra St. Olavs og har en kostnadsramme på 200 millioner kroner. Rapporten beskriver at noen forbedringer er gjennomført, men at det er for tidlig å konkludere om samlet effekt.
Økonomi og handlingsrom
For kommunene er bildet slik: Kommunenes økonomiske forpliktelser til selve innføringen er gjort opp; videre betaler de et årlig beløp for drift, lisenser og utvikling. Den betydelige gjelden i Helseplattformen AS er knyttet til helseforetakene, ikke kommunene. Det betyr likevel ikke at kostnadsbildet lokalt er ubetydelig – kommunenes årlige kostnader må dekkes innenfor egne budsjettrammer.
Passer dette med Melhus’ egne mål?
Melhus’ digitaliseringsstrategi (vedtatt 20. mai 2025) legger vekt på brukervennlige løsninger, god sikkerhet, gevinstrealisering og koordinering gjennom ITMidt. Strategien slår fast at kommunen må prioritere tiltak som gir mest nytte, bygge digital kompetanse og sikre god kvalitet på grunndata og virksomhetsarkitektur. Funnene i HP-rapporten – om både samhandling, brukervennlighet og behov for kompetanse – treffer direkte disse målene.
Hva er nytt for leserne i Melhus?
- Eierskap og kostnad: Melhus er medeier (0,94 %) og betaler årlige beløp for drift og videreutvikling. 2025-tall i rapporten viser 3,578 millioner kroner for Melhus.
- Gevinster og utfordringer: Bedre samhandling der alle aktører er på HP – men lav brukervennlighet og en krevende legemiddelmodul trekker ned effektiviteten.
- Forbedringsarbeid pågår: Regionalt program for å løfte brukervennlighet er i gang, men resultater måles over tid.
Veien videre
For Melhus blir spørsmålene fremover blant annet: Hvordan hentes lokal nytte ut av samhandlingsgevinstene? Hvor mye tid frigjøres i hjemmetjeneste og institusjon når brukervennlighet løftes? Og hvordan balanseres årlige HP-kostnader mot andre prioriteringer i helse- og omsorgstjenestene? Rapporten gir et oppdatert faktagrunnlag – resten handler om lokale prioriteringer innenfor vedtatte strategier.
Har du erfaringer fra Helseplattformen som pasient eller ansatt i Melhus? Send innspill/tips til redaksjonen. Vi publiserer gjerne flere leserstemmer og fakta om hva som fungerer – og hva som bør bli bedre.
Relaterte artikler
Melhus: Helseplattformen melder om stabil drift i januar – men flere åpne henvendelser
En statusrapport fra Helseplattformen AS for januar 2026 er sendt ut til kommuner i regionen, blant dem Melhus, Skaun og Midtre Gauldal. Rapporten peker på høy tilgjengelighet, men også økende antall åpne henvendelser.
Ny LIS1-avtale: Derfor betyr ordningen noe for Melhus, Skaun og Midtre Gauldal
Ny særavtale for LIS1 i søndre Trøndelag gjelder fra 13. januar 2026. Slik kan rammeverket slå ut for legedekning og rekruttering i Melhus, Skaun og Midtre Gauldal.
Melhus: Ny status i Helseplattformen – færre feilsaker, men fortsatt avhengig av bedre koordinering
November-rapporten viser stabil drift og færre feilsaker. Kommunene – inkludert Melhus, Skaun og Midtre Gauldal – får forbedringer i beregning av egenbetaling og styringsdata, men flere funn fra tilsyn om universell utforming gjenstår å rette.