Melhus: Færre læreplasser lokalt – samtidig forsvinner «inngangsjobbene» for unge

MELHUS: Melhus kommune har 29 lærlinger per 1. november, men bare budsjettmidler til 16 – og rådmannen foreslår ingen økning i 2026. Samtidig varsler Randstad om en markant nedgang i «inngangsjobber» for unge globalt. For Melhus-ungdom i Melhus sentrum, Gimse, Kvål, Ler, Lundamo, Hovin og Korsvegen betyr dette at dører kan bli vanskeligere å åpne – både i kommunen og i privat sektor.

Dette er nytt nå

• Ingen økning i 2026: Rådmannen anbefaler status quo i antall lærlinger, til tross for tidligere politisk bestilling om å utrede en økning.
• Gap mellom mål og midler: Målet om rundt 43 lærlinger krever 27 nye plasser – og mer administrativ kapasitet (anslått 1,4 årsverk).
• Tøffere arbeidsmarked for unge: Randstad melder om 29 prosentpoeng nedgang i «inngangsjobber» siden 2024; færre juniorroller gjør terskelen høyere for førstegangssøkere.

Fakta først

Et saksframlegg til administrasjonsutvalget 11. november beskriver situasjonen: Kommunen har et grunnbudsjett for 16 lærlinger, men står med 29 aktive lærlinger på tvers av barne- og ungdomsarbeiderfaget, helsearbeiderfaget, IT, kokk og «Menn i helse». Ifølge dokumentet har kommunen «over tid hatt flere lærlinger enn bevilget budsjett», og uten nye rammer varsles «sterk reduksjon» fremover. Rådmannens forslag er at utvalget tar saken til orientering – uten å øke antallet neste år.

Kommunestyret ba i 2023 om utredning av hva som må til for å nå 2,5 lærlinger per 1000 innbyggere (om lag 43 plasser). Administrasjonen anslår at det kreves 27 nye lærlinger og styrking av støttefunksjoner: lærlingekoordinator fra 40 til 100 prosent, faglederressurs +40 prosent og personalrådgiver fra 40 til 100 prosent – samlet 1,4 årsverk.

I en samtidig pressemelding peker Randstad på en brattere inngang for unge: «inngangsjobber» (0–2 års erfaring) er i kraftig fall, med en samlet nedgang på 29 prosentpoeng siden 2024. Teknologibransjen trekker spesielt ned med –35 prosentpoeng i juniorstillinger, finans med –24 prosentpoeng. «Terskelen for å komme inn i arbeidslivet har aldri vært høyere,» sier Randstad Norges administrerende direktør i pressemeldingen. Tendensen beskrives også som gjeldende i Norge.

Bakgrunn

Debatten om antall læreplasser har gått lokalt. I et meningsinnlegg peker en lokal politiker på behovet for å styrke lærlingeordningen, og viser til at administrasjonen har kostnadsberegnet den økte administrative kapasiteten til 1,4 årsverk – et tall som også framgår av kommunens saksframlegg. Innlegget er en mening, mens tallgrunnlaget ligger i kommunedokumentet.

Kommunens næringsplan løfter dessuten arbeidskraft og kompetanse som et sentralt innsatsområde for verdiskaping – noe som forutsetter rekrutteringskanaler fra skole til arbeid.

Slik berører det folk her

• Elever fra Melhus og Gauldalen: Færre læreplasser i kommunen – samtidig som inngangsjobber i privat sektor blir færre – kan gjøre overgangen fra skole til arbeid vanskeligere.
• Helse og oppvekst i bygd og tettsteder: Lærlinger er en viktig rekrutteringskanal for framtidige fagarbeidere i barnehager, skoler og helse – tjenester som berører folk i Melhus sentrum, Lundamo og Hovin.
• Lokale bedrifter i Ler, Kvål og Korsvegen: Når juniorstillinger kuttes nasjonalt, kan også lokale virksomheter få færre søkere med fersk erfaring – og dermed svakere rekrutteringsgrunnlag på sikt. (Tendensen omtales som gjeldende også i Norge.)

Praktisk (dette vet vi nå)

• Status i Melhus: 29 lærlinger per 1.11.2025; budsjett til 16; forslag om ingen økning i 2026.
• Mål og behov: Om lag 43 plasser for å nå 2,5 per 1000 innbyggere; behov for 27 nye og 1,4 årsverk støtte.
• Arbeidsmarked for unge: 29 prosentpoeng nedgang i inngangsjobber siden 2024 (globalt, med tilsvarende trekk i Norge).

Veien videre

Saken om lærlinger er lagt fram som orientering til administrasjonsutvalget. Det er foreløpig uavklart om det kommer forslag som finansierer flere plasser og støttefunksjoner for å nå målet.