Leder: Melhus trenger åpen økonomistyring – ikke bare systemer

MELHUS: Dette handler ikke bare om merforbruk i Helse og velferd. Det handler om tillit til hvordan kommunen styrer pengene – og hvordan politikerne får grunnlaget de trenger for å ta beslutninger på vegne av innbyggerne. Delrapport 2 fra faktaundersøkelsen beskriver manglende budsjettreguleringer til tross for vesentlige avvik, svikt i dokumentasjonen i Framsikt og en likviditetsstyring som i 2024 «bare delvis» fungerte. Det er alvorlige funn.

Dette vet vi

Revisor oppsummerer at det ikke ble lagt fram konkrete forslag til budsjettreguleringer i første og andre tertialrapport – selv med store avvik. I tillegg var det manglende samsvar mellom tallgrunnlaget som enhetene rapporterte oppover i linja og det som kom til kommunestyret. Det svekker styringen.
Den interne oppfølgingen i Framsikt var i liten grad dokumentert, slik at tiltak og ansvar ikke ble tydelige gjennom året.
Likviditetsstyringen i 2024 beskrives som delvis fungerende, med utsatte betalinger og et midlertidig likviditetslån fra kirkelig fellesråd som ikke ble politisk rapportert.
Det fantes lederavtaler på øverste nivå, men ikke for avdelingsledere – noe revisor mener kan gi uklarhet om økonomiansvaret lenger ned i organisasjonen.

Dette vet vi ikke (ennå)

1. januar 2026 sendte kontrollutvalgets sekretariat rapporten til rådmannen for uttalelse etter kommuneloven § 23-5, med frist 13. januar. Brevet varsler at sakspapirer skal ferdigstilles og sendes ut senest tirsdag 20. januar, men oppgir ikke dato for politisk behandling. Vi vet altså ikke når kommunestyret faktisk får saken på bordet – eller hvilke konkrete tiltak administrasjonen anbefaler.

Spørsmål som må besvares

Hvorfor ble ikke konkrete budsjettreguleringer lagt fram samtidig som avvikene vokste i tertialrapportene? Hvem hadde myndighet til å nedjustere prognoser uten sporbar dokumentasjon, og hvordan skal slik praksis hindres framover? Hvorfor ble et midlertidig likviditetslån ikke politisk rapportert, og hvilke rutiner etableres for å unngå gjentakelse? Spørsmålene følger direkte av revisors funn – og fortjener åpne, skriftlige svar.

Dette bør skje nå

• 1) Full åpenhet i saksframleggene. Tallene for Helse og velferd må inn i selve saksframlegget, ikke bare i vedlegg, og avvik må følges av konkrete reguleringer når loven krever det. Det er eneste måte å gi kommunestyret reell valgmulighet på.
• 2) Sporbarhet i økonomiarbeidet. All justering av prognoser må dokumenteres i Framsikt – med dato, begrunnelse og ansvarlig. Når revisjonen peker på svikt i dokumentasjonen, må dette tettes før neste rapportering.
• 3) Klare lederlinjer. Formelle lederavtaler med økonomiansvar må etableres også for avdelingsledere. Uten dette forblir ansvar utydelig der mye av driftsøkonomien faktisk styres.
• 4) Likviditet på bordet. Kommunen trenger en fast, politisk synlig rutine for likviditetsrapportering når situasjonen er presset – slik at utsatte betalinger og kortsiktige lån ikke skjer i det stille.

Politikk handler om prioriteringer. Men prioriteringer krever presise tall. Når grunnlaget vakler, blir både tjenestene og tilliten skadelidende. Derfor er det riktig at Melhus tar denne gjennomgangen på alvor – og at både administrasjon og folkevalgte leverer bedre sporbarhet, tydeligere ansvar og mer åpen økonomistyring framover.

Har du erfaringer fra Helse og velferd – som bruker, pårørende eller ansatt – som belyser saken? Send oss tips. Vi bruker kun dokumenterbare opplysninger og ekte sitater.