Kart- og oppmåling i pluss – uenighet om behovet for timeføring

MELHUS: Økonomien i kommunens kart- og oppmålingsområde er snudd til pluss, men en innbygger etterlyser dokumentasjon på hvordan gebyrene beregnes – og spør hvorfor kommunen ikke fører timer på oppdragene.

Dette er nytt nå

Selvkostregnskapet for geodata i 2024 viser totale utgifter på 1,99 mill. kroner og inntekter på 2,23 mill. kroner. Resultatet ble satt av til bundet fond med 244 735 kroner, og kommunen beregner selvkost til 112,3 prosent for 2024. Fondet for selvkost kart og oppmåling har samtidig vokst fra 329 451 kroner (31.12.2023) til 574 187 kroner (31.12.2024).

Striden: Må kommunen timeføre?

En innbygger har i oktober 2025 sendt tilsvar til kommunen i en konkret sak om gebyr for matrikkel og oppmåling. I tilsvarene refereres det til at kommunen har opplyst at timeføring ikke er relevant for denne tjenesten innenfor selvkostprinsippet. Innbyggeren viser på sin side til dokumentasjonskrav i § 9 i selvkostforskriften, og ber om innsyn i hvordan selvkost er beregnet for tjenesten.

Innsenderen mener dokumentasjon skal gjøre det mulig å se «hvordan de ulike elementene av samlet selvkost for en gebyrbelagt tjeneste er beregnet», og etterlyser derfor mer konkret grunnlag i saken.

Hva sier tallene i regnskapet? Selvkostregnskapet ramser opp kostnadsposter som lønn, programvarelisenser, andel fellesutgifter samt kalkulatoriske renter og avskrivninger. Det framgår ikke av regnskapet at det foreligger timeføring per enkeltoppdrag; dokumentene viser summer på arts- og kontonivå og en avsetning til fond, men ikke tidsbruk per sak.

Hvorfor/noen sier «ikke behov» – og hva taler for timeføring?

• Argumentet for ikke å timeføre, slik det gjengis i innsendt brev, er at selvkost kan beregnes på aggregert nivå (årsregnskap) uten å knytte kostnader til enkeltsaker. Da fordeles fellesressurser (lønn, lisenser, fellesutgifter) på tjenesten samlet. Dette er kommunens posisjon slik den er referert i tilsvarsdokumentet.
• Argumentet for timeføring er etter innsenderens syn at § 9 krever etterprøvbar dokumentasjon av hvordan selvkost er beregnet for den aktuelle gebyrtjenesten. Timeføring per oppdrag vil gjøre fordelingen mer transparent, særlig når saksbehandlingstiden er lang.

Saksbehandlingstid trekkes også fram

I samme korrespondanse peker innbygger på at et oppmålingsløp fra 25.10.2024 til faktura 19.09.2025 ga om lag 11 måneder før ferdig matrikkelføring/fakturering. Det fremmes krav om avkorting i gebyret begrunnet i lang saksbehandlingstid.

---

Fakta: Selvkost geodata (2024)

• Inntekter: 2 234 875 kr (bl.a. gebyr kart/oppmåling 1 531 507 kr og «annet avgiftspliktig salg» 650 890 kr).
• Utgifter: 1 990 140 kr (lønn og drift m.m.; inkl. andel fellesutgifter 182 061 kr).
• Selvkostgrad: 112,3 %.
• Avsatt til bundet fond: 244 735 kr.
• Fond pr. 31.12.2024: 574 187 kr (opp fra 329 452 kr året før).

---

Hva betyr dette for folk i Melhus?

• Gebyrnivået bygger i dag på et samlet selvkostregnskap – ikke på dokumentert tidsbruk per sak i de fremlagte dokumentene. Det kan gjøre det vanskeligere for enkeltparter å etterprøve kostnadsfordeling i en konkret sak.
• Økende fond kan bety at kommunen har rom for å justere gebyr eller håndtere svingninger i aktivitet fremover. Hvordan dette slår ut i 2025–2026, er ikke omtalt i dokumentene Melhusposten har sett.

---

Har du erfaringer med oppmåling, gebyr eller ventetid i Melhus? Tips oss på tips@melhusposten.no.

Metode og kildegrunnlag: Saken bygger på kommunens selvkostregnskap for geodata 2024, oversikt over fondsutvikling 2020–2024 og to innsendte tilsvar i en pågående sak. Melhusposten har ikke gjengitt nye sitater fra kommunen utover det som fremgår av innsendte dokumenter.