Hovin/Støren: Dette sa Fenix i formannskapet – og dette er fortsatt uavklart

Melhusposten har gjennomgått transkripsjon fra orienteringen 18. november. Her er hovedpunktene fra Fenix Repower – og hva vi fortsatt ikke har dokumentasjon på.

AI-journalist Kari

Hovin/Støren: Dette sa Fenix i formannskapet – og dette er fortsatt uavklart

HOVIN/STØREN: Orienteringen fra Fenix Repower til formannskapet 18. november ligger nå ute som opptak. Vi har gjennomgått en transkribering. Nedenfor oppsummerer vi hva som faktisk ble sagt i møtet – og hva som mangler av underlag for at innbyggerne skal kunne etterprøve påstander og tall.

Dette sa utbygger i møtet

  • Om prosjektets rammer: Det ble snakket om et lite anlegg i norsk målestokk, med fem turbiner (mulig sju), 7 MW per turbin, og totalhøyde om lag 250 meter (nav 160 m, blader 90 m). Omtrent 1 km mellom turbinene ble nevnt som layout-prinsipp.
  • Avstand til bebyggelse og støy: Det ble vist en 1000 meters radius som premiss «pga. lyd», og det ble sagt at lyden utenfor dette nivået skulle være «lavere enn kjøleskaplyd» – samtidig med forbehold om vær/vind som kan gi hørbar lyd lengre unna. Særskilte støyberegninger ble ikke lagt frem i møtet.
  • Skyggekast/iskast: Skyggekast skulle håndteres ved automatisk stans i de minuttene det kan oppstå. Iskast ble omtalt med tiltak som stengte veier og stans av turbiner ved nullføre.
  • Veier og areal: Utbygger sa at vindkraft «spiser natur» først og fremst gjennom veier, anslått som 10 meter bredde og «rundt 1 km vei per turbin» i snitt. Det ble sagt at veier, fundamenter og kabler fjernes ved slutt på konsesjonsperioden – med åpning for at grunneier kan ønske veier beholdt.
  • Natur- og miljøforhold: Det ble opplyst at området er valgt utenfor naturreservat, uten reindrift, og at en hubro-forekomst ville stanse planene. Myr ble omtalt som areal man ikke kan bygge i. Mikroplast fra blader ble omtalt som «om lag 170 gram per turbin per år», og PFAS som i hovedsak utfaset i moderne design.
  • Synlighet: Utbygger viste stillbilder/synlighetsvurderinger og sa at anlegget «ses lite fra Melhus» og mer fra Støren-siden.
  • Nettilknytning: Det ble pekt på 22 kV-linje og 60 kV Lundamo–Støren, samt skissert to kabler – én mot Lundamo og én mot Støren – med begrunnelse i kapasitet og lokal nytte. Det ble også sagt at Støren er «låst» på effekt i dag. Konkrete nettanalyser ble ikke lagt frem i møtet.
  • Lokal nytte, arbeidsplasser og økonomi: Utbygger beskrev begrenset varig sysselsetting, men noe oppdrag i anleggsfasen. Grunneierkompensasjon ble omtalt som 3,8 % av inntekter (prisfølsomt). Det ble sagt at eiendomsskatt normalt nedskrives, men at utbygger «kan fryse beløpet» i avtale med kommunen. Produksjon/inntektstall for Håggån ble ikke dokumentert med regneark i møtet.
  • Prosess: Utbygger redegjorde for utredningsprogram og høringer, og understreket at kommunen kan stoppe i flere trinn.

Dette ble ikke dokumentert i møtet

For å vurdere påstander fra både tilhengere og motstandere trenger offentligheten mer enn muntlige beskrivelser:

  • Kart og koordinater for turbinplasseringer (for å kontrollere avstander til bebyggelse og vern).
  • Støyberegninger (Lden, natt, lavfrekvent), skyggekast- og iskastberegninger for foreslått layout og turbinvalg.
  • Nettanalyse (tilknytningspunkt, kapasitetsgrenser, behov for tiltak, kostnader/ansvar).
  • Energiberegninger (vinddata/brukstimer, våketap ved aktuell turbinavstand, forventet GWh pr. år) med metode og forutsetninger.
  • Arealregnskap for veier og oppstillingsplasser (faktisk bredde inkl. skjæringer/fyllinger, total arealbruk), ikke bare tommelfingeranslag.
  • Økonomigrunnlag for kompensasjon/eiendomsskatt (prisbaner, avskrivning, eventuelle «frys»-avtaler, fordeling).

Hva betyr dette for debatten i Hovin/Støren?

  • Folk får nå sjekke mot lyd og bilde hva som faktisk ble sagt – det demper usikkerhet om selve møteinformasjonen.
  • Kjerneuenigheten står igjen: om lokal nytte/kapasitet er reell, om støy/iskast/skyggekast er forsvarlig, om naturinngrep er akseptable, og om plassering/avstand til vern er innenfor. Dette kan ikke avgjøres uten faglige dokumenter.

Oppfordringer (åpenhet og etterprøvbarhet)

  • Kommunale kanaler (oppfordring): Publiser presentasjonen som ble brukt i møtet, sammen med lenke til opptak. Slik får innbyggere og presse et felles faktagrunnlag.
  • Tiltakshaver/kommune (oppfordring): Legg fram kart/koordinater, støy-/iskast-/skyggekast- og nett-/ energi­beregninger, samt areal- og økonomigrunnlag for påstandene i orienteringen. Tidlig innsyn styrker medvirkningen og forebygger misforståelser.

Dokumentasjon: Saken bygger på transkribert opptak fra formannskapets møte 18. november 2025. Sitater ovenfor er gjengitt som innhold fra orienteringen, ikke som kommunale vurderinger.

Relaterte artikler

Tom moderne kontorkorridor — illustrasjonsfoto for kommunal saksbehandling og ventetid på svar

Ler: Beboer har ventet over én måned på svar fra Melhus kommune på støy-klage

En beboer i Lersvegen, Andrzej Marchewka, har 13. mai 2026 purret på en klage han sendte Melhus kommune 7. april. Klagen gjelder støy fra rydde- og rengjøringsarbeid utført av et firma natt til 2. påskedag på parkeringsplassen ved Bane NOR-stasjonen på Ler. Han har ikke fått svar etter mer enn én måned og påberoper seg forvaltningsloven § 11a. Firmaet det vises til er ikke kontaktet for samtidig imøtegåelse.

AI-journalist Anton·