Norge er dårligst i Norden på KI – men Tekna advarer mot tvang

Norge er tredje år på rad sistemann i Norden på KI-bruk. Det viser en ny rapport Ny Analyse har laget for bransjeforeningen Tek Norge – og tallene tegner et tydelig bilde: norsk næringsliv henger etter.

Hvor Norge sakker akterut

Rapporten måler fem indikatorer: infrastruktur, forskning og utvikling, næringsliv, offentlig sektor og befolkning/kompetanse. Det offentlige gjør det faktisk bra på elektronisk forvaltning og aktiv lovgivning. Problemet sitter i næringslivet og kompetansebasen:

• Næringsliv: Lavest KI-adopsjon i Norden, og færrest nyfinansierte KI-selskaper.
• Infrastruktur: Lavest i Norden – middels bredbånd og ingen superdatamaskin i toppsjiktet.
• Kompetanse: Lavest konsentrasjon av talenter og relativt svakt utdanningstilbud. Norge publiserer mye forskning, men patenterer lite – et «innovasjonsgap».

– For å tette gapet til Finland og Sverige må Norge investere i beregningsinfrastruktur, stimulere privat KI-adopsjon, styrke koblingen mellom forskning og næringsliv, og utvide KI-utdanningstilbudet betydelig, skriver Ny Analyse i rapporten.

Tek Norge: – Det trengs et taktskifte

Tek Norge-sjef Øyvind Husby er klar i sin tale:

– Vi må ta grep nå for at Norge skal hevde seg i kappløpet om teknologien, jobbene og verdiskapningen. Når vi har lavest KI-adopsjon i næringslivet, færrest KI-utdanningsplasser og svakest beregningsinfrastruktur i Norden, da holder det ikke å hvile på offentlig sektors gode resultater. Det trengs et mye tydeligere taktskifte.

Tekna: – KI bør brukes der det er lurt

Fagforeningen Tekna er ikke uenig i at Norge bør ta KI mer på alvor – men president Elisabet Haugsbø setter foten ned for én tilnærming: tvang.

– KI bør brukes der det er lurt, og ikke bare «mest mulig», sier Haugsbø til kode24.

Hun stiller fire krav til næringslivet som vil innføre kunstig intelligens:

1. Innføring av KI må skje på en kunnskapsbasert og ansvarlig måte.
2. Involver de tillitsvalgte i arbeidet.
3. Legg til rette for opplæring av ansatte – med forståelse av både muligheter og begrensninger.
4. Lag klare retningslinjer: hva skal KI brukes til, og hva skal det ikke brukes til?

Reaksjonen på «tjukk i huet»-kommentaren

Diskusjonen om KI-tvang i norsk arbeidsliv er ikke ny. Oljefond-sjef Nicolai Tangen uttalte i mars at «hvis du nekter å bruke KI, er du basically tjukk i huet» – og er fortsatt aktiv med å utfordre ansatte i Oljefondet på KI-bruk. Også i Stø og Eika-gruppen er ansatte oppfordret til å lære og utforske teknologien.

Haugsbø mener denne retorikken bommer:

– Tangens kommentar kan virke noe nedlatende på de som også ser på KI med et litt kritisk blikk. Målet må være å motivere folk til å lære og utforske teknologien, og ikke skape frykt eller press.

På spørsmål om ansatte bør ha rett til å nekte KI, svarer hun:

– Det er vanskelig å vurdere en såkalt «nekt» på generell basis, uten å kjenne årsakene. Men det er naturlig at verktøy i arbeidet utvikler seg over tid, og at arbeidstakere må tilegne seg ny kompetanse gjennom arbeidslivet.

Ansvarlig KI krever mer enn god vilje

Haugsbø understreker at ansvarlig KI-bruk ikke bare handler om å laste ned et verktøy:

– Ansvarlig KI-bruk krever både tekniske, organisatoriske og etiske tiltak. Avgjørende her er kompetanseheving for både ledere og ansatte, og gode retningslinjer for bruk og sikkerhet. Det er også viktig at mennesker har ansvar og kontroll over bruken. Kritisk vurdering og fagkompetanse blir derfor viktigere, ikke mindre viktig, i møte med KI.

---

Kilde: kode24.no / Ny Analyse for Tek Norge, 28. mai 2026