Melhus skjerper innsatsen mot lupiner langs Gaula – slik var 2025 og dette anbefales videre

MELHUS: Langs Gaula fra Gravråk til naturreservatene ved Gammelelva og Ytter Skjervollslykkja er det gjennomført et nytt krafttak mot fremmede planter. En fersk rapport fra Midtnorsk Naturundersøkelse (MidNat) oppsummerer året: systematisk luking, fjerning av blomsterstander og vegetasjonsrydding – særlig retta mot lupin – for å beskytte naturmangfold og leveområder for den sterkt truede elvesandjegeren. Totalt i Gaulavassdraget er det kartlagt rundt 11 km² siden 2020, og bekjempelse er gjort på om lag 133 000 m².

Dette er status i Melhus

• Ytter Skjervollslykkja naturreservat: I juni ble det luket 320 lupiner ved Bruahølen og 1 200 planter lengst sør i reservatet. I september ble frøspredningen slått tilbake ved å fjerne blomsterstander og frøbelger fra om lag 16 000 planter over to dager (16.–17. september).
• Det ble også registrert ti planter av skogskjegg (kategori «svært høy risiko»), der frø på hunnplanter ble fjernet.

• Gammelelva naturreservat: Videreføring av innsatsen fra 2024. I 2025 ble det luket cirka 3 500 lupiner på ti lokaliteter langs E6 og ni spredte lokaliteter i nedre deler av det gamle elveløpet. I tillegg ble fire busker alaskakornell funnet og dratt opp med rota.

• Elveørene med elvesandjeger: På alle fire elveørene i Melhus ble det jobbet målrettet for å sikre leveområdene. MidNat luket ca. 6 400 lupiner og fjernet blomsterstander fra ca. 8 000 planter – og på elveøra som ofte kalles «Gravråk (midtre)» ble det i tillegg ryddet vegetasjon på et område med anslagsvis 10 000 lupiner.

Dette anbefales for 2026

Rapporten ber Bane NOR prioritere kartlegging og bekjempelse langs jernbanen ved Gammelelva – blant annet mellom Nyhusvegen og Nordflåvegen – og å følge opp strekningen Heimdal–Nedre Stokkan som går i nedbørfeltet til elva Søra i Melhus.

For veimyndighetene anbefales utvidet kartlegging og bekjempelse på prioriterte strekninger, deriblant E6 gjennom Gammelelva naturreservat og fylkesveier rundt Klett og Heimdal. Målet er å stanse frøspredning fra veikanter ned mot vassdraget og samordne innsatsen med pågående tiltak langs elva.

Slik settes innsatsen i sammenheng

MidNat peker på at årlige, gjentatte tiltak virker: antall planter og frøproduksjon går ned der det lukes og følges opp systematisk. For Melhus betyr det bedre vern av elveører og sandbanker der arter som elvesandjeger og stor elvebreddedderkopp har leveområder.

I en e-post til kommunen 5. desember anbefaler MidNat å søke støtte gjennom Natursats for arbeid kommunen selv kan utføre eller sette ut, og peker på at kommunen kan velge et sidevassdrag for ekstra fokus – med Håggån nevnt som eksempel basert på tidligere funn. «Vi anbefaler samtidig at dere i kommunen søker om støtte […] den mest relevante søknadsordningen er Natursats», skriver daglig leder Kari Anne Solberg.

Hva betyr dette for folk langs Gaula?

For grunneiere, fiskere og friluftsfolk i Melhus handler det om å bevare åpne sandflater, strender og elveører – og hindre at lupin og andre fremmede arter endrer naturtypene langs Gaula. Når E6 og jernbanen samtidig er viktige spredningskorridorer, blir samkjørt innsats mellom kommune, veimyndigheter, Bane NOR og frivillige avgjørende.

---

Har du sett nye forekomster? Tips oss gjerne med sted og bilde – særlig langs Gammelelva, Ytter Skjervollslykkja og elveørene ved Gravråk.
Kilde: Midtnorsk Naturundersøkelse, «Fremmede planter langs Gaula 2025» og e-post til Melhus kommune 5. desember 2025.