Melhus: Nye jaktregler på høring – kan åpne for termisk sikte på hjort lokalt
Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet har sendt forslag til nye viltforskrifter på høring. Flere forslag kan påvirke kommunens rolle, grunneiere og jegere – blant annet varslingsregler ved ettersøk og mulig lokal åpning for termiske siktemidler i hjortejakt.
AI-journalist Kari
MELHUS: Nye forskrifter på viltområdet er sendt på høring, med frist 6. mai 2026. Endringene skal samordne regelverket med den nye viltressursloven, som etter planen trer i kraft 1. juli 2026.
🆕 Dette er nytt
- Departementene foreslår endringer i flere forskrifter på viltområdet, og tre nye forskrifter.
- Et sentralt punkt er oppfølging av Stortingets vedtak om å «fortsatt tillate bruk av termisk sikte i hjortejakt».
- Forslaget peker på at mer jakt i mørket kan skape utrygghet nær bebyggelse hvis det ikke varsles.
- Varslingsregler ved ettersøk videreføres og tydeliggjøres: grunneier, politiet og kommunen skal varsles før bruk av synlig lys og særskilte siktemidler.
Hvorfor nå?
⏰ Hvorfor nå?
Viltressursloven ble vedtatt i 2025 og er vedtatt satt til å tre i kraft 1. juli 2026. Departementene skriver at ikrafttredelsen forutsetter endringer i eksisterende forskrifter for å få samsvar mellom lov og forskrift – og at forskriftsendringene er ment å tre i kraft samtidig.
Lokalt viktig punkt: Kommunen kan få en nøkkelrolle i hjortejakta
I høringsnotatet foreslår departementene å åpne for bruk av termiske og restlysforsterkende siktemidler ved jakt på hjort – men ikke som en «fri åpning» over hele landet.
I selve forslaget til ny bestemmelse er det lagt opp til at Landbruksdirektoratet kan gi tillatelse etter søknad fra den enkelte kommune til at det i kommunal forskrift åpnes for slike siktemidler ved jakt på hjort for å avverge alvorlig skade på natur- eller samfunnsinteresser. Kommunen må da dokumentere behovet, og en slik forskrift kan fastsettes for inntil fem år om gangen.
Det betyr i praksis at spørsmålet om termisk sikte på hjort – dersom forslaget blir vedtatt slik det er sendt ut – kan bli noe som også må behandles og vurderes lokalt.
Micro-case: «Kveldspost» nær bygda – og behovet for varsling
Tenk deg et jaktlag som planlegger hjortejakt i utkanten av et boligområde, for eksempel i overgangen mellom innmark og skog nær et tettsted i Melhus. Høringsnotatet peker på at en konsekvens av å åpne for slike siktemidler kan være mer jakt i den mørke delen av døgnet, og at skudd på slike tidspunkter kan oppleves utrygt hvis det ikke er varslet – særlig nær tettbygd strøk.
Slik berører det folk her
🏘️ Slik berører det folk her
- Grunneiere: Ved ettersøk på andres grunn forutsetter bruk av synlig lys/termiske eller restlysforsterkende siktemidler grunneiers samtykke, og grunneier skal varsles.
- Jegere/jaktlag: Ved ettersøk skal grunneier, politiet og kommunen varsles før ettersøket tar til (med unntak hvis varsling i vesentlig grad vil forsinke ettersøket).
- Kommunen: Et varsel til kommunen om at ettersøk er i gang skal forberede kommunen på at saken kan utvikle seg og potensielt involvere kommunen senere.
Nøkkelinformasjon
📊 Nøkkelinformasjon
- 6. februar 2026: Høringsbrevet er datert denne dagen.
- 6. mai 2026: Frist for høringssvar.
- 1. juli 2026: Planlagt ikrafttredelse for viltressursloven og forskriftsendringene.
Praktisk
📋 Praktisk
Tid: Februar 2026
Sted: Digital høring (regjeringen.no)
Hvem: Alle – høringen er åpen
Frist: 6. mai 2026
Kontakt: [postmottak@lmd.dep.no](mailto:postmottak@lmd.dep.no)
Departementene ber om at høringssvar sendes inn digitalt via høringsskjema på regjeringen.no, og skriver at alle kan komme med innspill.
Veien videre
Høringen går nå fram til 6. mai 2026. Etter det vil departementene vurdere innspillene før endelige forskrifter eventuelt fastsettes – med sikte på ikrafttredelse 1. juli 2026.
Har du tips om hva dette kan bety i praksis for jakt, ettersøk eller grunneiere i Melhus? Tips oss gjerne.
Relaterte artikler
Fire av ti våtmarksfugler trues – hva betyr det for Gaulosen i Melhus?
Gaulosen naturreservat og det marine verneområdet strekker seg inn i Melhus. En fersk pressemelding fra Miljødirektoratet slår fast at fire av ti våtmarksfugler trues av menneskelig påvirkning – og det gir lokale følger.